{solur}

Det er et solur. En metallplate eller metallfløy kaster skygge på tallene når solen skinner. Etterhvert som solen "beveger" seg fra øst mot vest, eller mer korrekt: etterhvert som jorkulen roterer fra vest mot øst, vil skyggen flytte seg fra venstre klokken. 6 om morgenen til klokken 12 middag og videre mot høyre til klokken 6 om kvelden. Det høye våpenhustaket vil til visse tider av året kaste skygge på soluret om kvelden. Også det må være en indikasjon på at kirken fra først av ikke hadde slikt tilbygg. I katolsk tid kunne soluret, vel å merke i klart vær, være til rettledning for prestene ved messehold og tidebønner - 8 i alt - som de skulle passe på. I 1973 ble soluret restaurert av Auden Nedal med ny og justert skyggekaster av messing. Bokstavene HT i det ene hjørnet av stenen kan tyde på at den astronomisk interesserte presten Hans Nielsen Tausan også kan ha hatt noe med soluret å gjøre.

It is a sundial. A piece of metal casts a shadow on the numbers when the sun shines. As the sun "moves" from east to west - or more precisely - as the earth rotates from west to east, the shadow will move from left (6:00 a.m.) to midway (12:00 midday) and on to the right (6:00 p.m). The high weapon-house roof will, at times of the year, cast a shadow on the sundial in the evenings. This is another indication that the church, from the beginnings, did not have such an additional building. In the Catholic times, in clear weather, the sundial could have served as a guide to the priests at the masses and prayers - eight in all - they had to perform. In 1973, the sundial was restored by Auden Nedal with a new adjusted brass plate. The letters HT in the upper left corner of the stone may indicate that Hans Nielsen Tausan, a priest interested in astronomy, could have had something to to with the sundial.

backbr1homebr1newbr1